I kveld har jeg gjort en gøy ting. Egentlig skulle jeg og Audun bare opp til Anders og drikke kaffe, men Anders inviterte istedet med på biltur i den nye Mini Morris'n sin! Det var utrolig stas!

Her tydeligvis noen som gjør det. Godt de fikk slukket dem. I rest my case...

Thor Heyerdal, go home! Gutta boys skal bevise at folk i gammel tid kan ha kommet seg over sundet på en flåte laget av kreosotstokker og impregnert-plank.

Dette må da være MOT NORMALT, som Langemann Juster så fint sa det. Men jeg klager ikke. 15 grader og steiksol i slutten av mars passer meg helt perfekt. Så, etter to timer med samspill på skolen tok jeg min bass og vandret ned i byen, noe som i og for seg også er MOT NORMALT. Beveger meg nemlig veldig sjelden ned i byen, kun i nødstilfelle. Men i dag gjorde jeg altså det. Etter å ha trasket rundt en stund og sett på masse rare folk (det kryr av dem på Karl Johan), satte jeg kursen mot Aker Brygge. På veien plukka jeg med meg en kaffe og noen boller på Deli, før jeg fant meg en plass ytterst på en trivelig liten steinbrygge rett nedenfor Rådhusplassen. Der satt jeg helt for meg selv i flere timer i solsteiken. Great success!! Mens jeg satt der lærte jeg en helt ny ting om kroppen min også: Rumpa mi er ikke veldig myk å sitte på i lengden! Ikke kom her og si at anatomi er kjedelig!

Nå har jaggu kvikksølvet har krøpet over 10 tallet både inne og ute i Eilert Suntsgate. Rimfrosten som har ligget på soveromsgulvet om morgenen de siste månedene takket pent for seg, og tok 11 trikken mot Disen på jakt etter nye eventyr. På gjensyn!
Igjen sitter jeg med altfor mye å gjøre, og alt for lite vilje å gjøre det på. Det at vår Herre stiller opp med slikt vær som vi har hatt de siste dagene, gjør ikke viljen sterkere. Tid har jeg heldigvis nok av, det skal ikke stå på det. Tidsklemma? Aldri hørt om. Finnes det noe sånt som en viljeklemme? Bring it on!

Utrolig naivt av meg å tro at jeg skulle slippe unna dette. SELVFØLGELIG ble jeg tikka (tagged, or whatever...)!!! Takk for den Torstein, trodde vi var kammerater... Vel, var vel på høy tide å blogge uansett så å utlevere meg selv på denne måten var kanskje en god løsning når alt kommer til alt....eller? Føler jeg må ta dette i kronologisk rekkefølge, skal i hvertfall prøve.

1. Vi begynner like greit helt på begynnelsen. Dette er ikke noe jeg husker selv, men noe jeg har blitt fortalt i ettertid. Ryktene sier at jeg som baby, liggende på stellebordet på badet i Haukeveien på Bekkestua, bæsjet så kraftig at det spruta helt over på veggen på motsatt side. Batikk på veggen, altså der....en liten kunstner var født.

2. Vi skal hoppe noen år fram i tid, og jeg tror vi befinner oss i 5-6 års alderen. Jeg var tidlig svært opptatt av mote og hadde til tider svært sterke meninger om hvilke klær som passet min smukke guttekropp. I en ganske lang periode var det kun en slitt ola-bukse og en gul genser med indianermotiv (populært kalt "Indianergenser'n) som slapp gjennom nåløyet. Skulle dette mot formodning ikke la seg gjøre ble det bråk, selv på julaften (sorry for den mamma).

3. Denne er jeg litt usikker på, om den er sann eller ikke, men jeg velger å ta den likevel. Det sies at jeg i en periode var så glad i å kle meg i jente/dameklær i barnehagen, at mamma rett og slett ble litt engstelig mht. min min seksuelle legning... (Vennligst bekreft/avkreft, mamma)

4. Vi følger tidslinjen enda noen år frem og stopper i 10-12 års alderen. Jeg står på trappa hos min beste kamerat og har akkurat ringt på døra da jeg ser speilbildet av meg selv i vinduet. Til min forskrekkelse ser jeg at jeg ikke har hatt gelé i håret den dagen, panneluggen ligger helt flat. Skrekk og gru. Jeg hiver beina på nakken og flyr hjem før noen som helst rekker å åpne døra, og får avverget katastrofen.

5. Det er forsåvidt ingen hemmelighet, jeg prøver ihvertfall ikke å skjule det, men jeg er en ELENDIG svømmer. Jeg har aldri tatt en eneste svømmeknapp, jeg måtte seriekoble flere sånne gule egg (sånne som vi hadde rundt magen da vi var i bassenget som barn) for å holde meg flytende og på idrettsfag (!) på videregående brukte Kjell Gunnar (lærer) meg som et prakteksemplar på hvordan man ikke skulle svømme. Godt å kunne brukes til noe da, i det minste.

6. Mine "five minutes of fame", eller hva det nå heter, er brukt opp. Og må jeg få si, en elendig måte å bruke en slik ressurs på. På selveste julekvelden, riksdekkende på TV2, kunne man se unge lovende Hammersmark Olsen sittende på en buss med en usaklig sur gitar og synge n-te vers av "Lutefisken lengter hjem til havet". Great success!!!!


Vel, det var 6 ting. Er litt ukjent med konseptet, men jeg håper jeg har svart på oppgaven. Tormod, Martin, Knutis, Jørund, Roar og Johan....your tagged!!!

Har pønska på det lenge nå, helt siden sommeren egentlig. Det var da jeg merket at det var noe som manglet. Følte en slags tomhet liksom. Vanskelig å beskrive med ord. Og det har bare vokst og vokst siden den gang. Heldigvis har Onkel Johan velvillig stilt opp for meg i den vanskelige tiden, og bidratt med det han hadde til å fylle tomrommet. Det har vært en velsignelse. Fantastisk å få lov å bo sammen med sånne mennesker. Lenge tenkte jeg at dette var tilstrekkelig, men i det siste har jeg sett at her må en permanent løsning på plass. Jeg kan ikke lenger leve slik som dette. Så, jeg har tatt konsekvensene. Gått fra tanker og ord, til handling. Bokstavelig talt...



Jeg har kjøpt tv!!! Samsung LE32R72, en herlig liten sak. Jeg får den på mandag, den er 3 dager på vei. Litt interessant at det skal ta 4 dager å få den fra Sandvika (en kjøretur på ca.15 minutter) og hit, men det var 300 kr billigere å få den tilsendt enn å kjøpe den i butikken, så det får heller værra greit. Tirsdag blir det Prison Break og 24 på spjut ny tv!!!

....og ikke minst gratulere! De aller fleste av oss er godt kjent med denne karen her. Han er kanskje verdens mest berømte onkel.











De aller fleste av oss (les: En helt overkommelig bloggs ivrigste lesere) er også godt kjent med denne karen her, men ikke som onkel....inn til nå nylig. Torsdag kveld fikk min kusine Ingebjørg, Johans søster altså der, en liten pudding! Onkel Skrue må nok finne seg i å bli satt i skyggen, nå er det Onkel Johan som regjerer!! Vi gratulerer!!

Oi oi oi oi....nok et år har gått. Vi har lagt 2006 bak oss, og begynt på en flunkende nytt 2007. Spennende! Vi skriver 28 januar idag, og det er omlag 5 uker siden forrige post her på En helt overkommelig blogg. Skulle ønske jeg kunne si at det har vært 5 travle uker, men det har det altså ikke. Her finnes ingen unskyldning for ikke å ha blogget de siste 5 ukene. Heldigvis er denne bloggen et høyst frivillig initiativ slik at jeg ikke trenger å forsvare min latskap ovenfor noen som helst. Flaks, sa Severin Stueren!